Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv


Regelmessig fysisk aktivitet er en viktig kilde til helse, livskvalitet og overskudd i hverdagen, og kan brukes til forebygging og behandling av mange sykdomstilstander gjennom hele livsløpet. Fysisk inaktivitet er en selvstendig risikofaktor for å få dårlig helse. I alle aldersgrupper er det flere gutter enn jenter som tilfredsstiller anbefalingen for fysisk aktivitet. Blant 6-åringene tilfredsstiller 87 % av jentene og 94 % av guttene anbefalingen om minst 60 minutter per dag med fysisk aktivitet av moderat-til-hard intensitet. Blant 9-åringene tilfredsstiller 64 % av jentene og 81 % av guttene anbefalingen, mens tilsvarende tall blant 15-årige jenter og gutter er henholdsvis 40 % og 51 % (Kilde: FHI).

 

Aktivitetsnivå blant voksne i Nordland

 

Nordland fylkeskommune fikk i 2018 gjennomført en kartlegging av fysisk aktivitetsnivå blant voksne i Nordland. Kartleggingen gir et bilde av deltakelse i ulike aktiviteter, friluftsliv og idrett, samt bruken av anlegg til fysisk aktivitet og idrett. Kunnskap om status og utvikling innenfor fysisk aktivitet i Nordland kan bidra til økt presisjon i arbeidet med aktivitetsstimulerende tiltak i kommunale planer for folkehelsearbeid på tvers av sektorer. 

Hvilke grupper i befolkningen som får tilrettelagt for idrett og fysisk aktivitet avhenger av tilgjengelige anlegg i den enkelte kommune. Ulike grupper har ulike behov når det gjelder omfang og type tiltak som iverksettes for å stimulere til mer fysisk aktivitet.

Her er de viktigste funnene fra rapporten Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv- en studie av deltakelse, tilrettelegging og sosial ulikhet, med endringer i deltakelse i fysisk aktivitet i perioden 1989-2017, samt finansiering, fordeling og bruk av idrettsanlegg:

 

Fysisk aktivitet blant voksne opp mot nasjonale anbefalinger  

I forhold til kriterier og Nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet har den voksne befolkningen økt sin fysiske aktivitet i fritiden i perioden 1985-2017:

  • Det er dog fortsatt bare rundt 30% som oppfyller kriteriene.
  • Det er flere i den yngste aldersgruppen, under 25 år, som tilfredsstiller helsekravet til fysisk aktivitet enn de over 25 år.
  • De med høyest utdannelse har dobbelt så stor andel som når opp til kriteriene sammenliknet med den laveste utdanningsgruppen.
  • I aldersgruppen 28-70 år, som har avsluttet utdannelse og mest sannsynlig er i full arbeid, ser vi at det er de med høyest inntekt som oppfyller anbefalingene.
  • Med tanke på sivil status er det flest aktive blant ugifte, hvor 4 av 10 tilfredsstiller kravet, mens blant gifte/samboere er det 3 av 10, og kvinner er generelt mer fysisk aktive enn menn.
  • Voksne i Nordland sitter i gjennomsnitt stille i nærmere 8,5 timer per dag på en vanlig hverdag. Stillesitting på fritiden øker med økende alder, bortsett fra aldersgruppen 15-24 år som bruker nesten like mye tid på stillesitting som de i aldersgruppen 67-98 år (NF 2014).
  • Transportmiddel på arbeids-/skolereisen i sommerhalvåret, etter reiselengde. Kilde: Nordlandsforskning, NF-rapport 6/2014.  - Klikk for stort bildeOmtrent 1 av 4 benytter aktiv transport på arbeids-/skolereisen i sommerhalvåret, sammenliknet med 1 av 5 i vinterhalvåret. 1 av 4 av de som har mindre enn 1 km, og 1 av 2 av de som har 1-2,9 km reisevei kjører bil (NF 2014).

 

Deltakelse i aktivitet og sosial ulikhet 

  • Fot- og skiturer i fjell, i skog og mark, sykling til jobb og på tur, jogging i mosjonshensikt, samt styrketrening, langrenn og sykling er de mest attraktive aktivitetene. Disse er aktiviteter som i stor grad kan drives egenorganisert og med beskjeden tilrettelegging i form av anlegg.
  • Den største økningen i aktivitetsoppslutning ser vi på styrketrening, langrenn, fotturer på fjell og vidde og fotturer i skog og mark. 
  • Samtidig synker andelen som deltar i organiserte konkurranseidretter.
  • I forhold til både egen og foreldres utdannelse, samt inntekt, er friluftsliv den aktivitet som har størst deltakelse fra alle sosiale lag.

Dette er en unik mulighet for kommunene i Nordland at gjennom enkel tilrettelegging og små investeringer skape lavterskelaktivitet i nærmiljøet. Med bakgrunn i undersøkelsen oppfordres spesielt små kommuner til å skape fellesarenaer som er universelt utformet slik at alle kan delta. 

Bruk av idrettsanlegg 

Vi finner de samme trendene for anleggsbruk som for aktivitet: en vekst i anlegg for egenorganisert aktivitet og en synkende bruk av tradisjonelle idrettsanlegg. Å stimulere til utvikling av idrettsanlegg og aktivitetsmiljøer som er attraktive og tilgjengelige for både foreningsidrett og mosjonsidrett blir en utfordring for de som skal bygge fremtidens anlegg. Kommunene bør derfor også, i allerede eksisterende idrettsanlegg, legge til rette for spontane, egenorganiserte og aktiviteter som når store brukergrupper, har en bred sosial profil og gjør det mulig å delta uavhengig av familiens økonomiske situasjon. En større del av spillemidlene bør brukes til anlegg som samsvarer med aktivitetsprofiler for alle lag i befolkningen, ikke minst den økende andel eldre gjennom tilgang til grøntområder og nærmiljøanlegg der folk bor.

 

Aktivitetsnivå blant ungdom i Nordland

  • Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2019 viser at 73 % av elever i videregående skole trener minst 1-2 ganger per uke og flere elever trener jevnlig nå enn tidligere.
  • Andelen som trener på egenhånd eller på treningsstudio vokser utover i videregående skole.
  • 18 % sier de trener "Aldri eller sjelden", mens 36% sier de trener minst 5 ganger per uke.
  • 13% har aldri vært med i organisasjoner, klubber, lag eller foreninger etter fylte 10 år. Færre jenter enn gutter er med i en fritidsorganisasjon på VG 3.
  • Mediebruk: Ungdom i Nordland bruker noe mer tid foran skjerm  enn det nasjonale snittet. 87% bruker 2 timer eller mer foran skjerm utenom skoletid og 68% bruker 3 timer eller mer. Gutter bruker mer enn dobbelt så mye tid på elektroniske spill enn jenter. Andelen jenter som bruker minst 2 timer på sosiale medier er vesentlig større enn andelen gutter. 

 

 

 
Fant du det du lette etter?
Carina Häggman
Rådgiver