Du er her:

Prisvinnende filmskaper med alvorlige tema

Klikk for stort bildeMarius Myrmel

 

MARIUS MYRMEL

 

Under Tromsø Internasjonale Filmfestival vant kortfilmen hans Frysninger den gjeve prisen, Tromsøpalmen, med strålende kommentarer fra juryen. Filmen er hans eksamensfilm fra Nordland kunst- og filmfagskole.

Marius Myrmel utmerker seg nå som en av de mest lovende unge filmskaperne i Norge, og som en regissør og manusforfatter som har noe på hjertet.

 

23-åringen fra Nøtterøy har siden han gikk ut fra Nordland kunst- og filmfagskole i 2015 rukket å vise arbeidene sine på en rekke anerkjente filmfestivaler og har spesialisert seg innen skuespill. Han mottok hederlig omtale for filmen Uten deg av Grimstad-juryen i 2014 og under Norges største filmfestival i Tromsø i år hentet han også hjem Tromsøpalmen for kortfilmen Frysninger

 

 – “Et delikat tema som lett kunne blitt sett på som sensasjonalistisk i gale hender, men som denne unge regissøren lar publikum selv tolke signalene mellom skuespillernes interaksjoner.” var en av kommentarene fra juryen. 

 

Selv vil han helst kalle seg instruktør i stedet for regissør, og det er å forstå prosessen med hvordan det ferdige resultatet blir til som er drivkraften bak mye av arbeidet til Myrmel.

– Alle kan ha en visjon om hvordan noe skal være. Det er egentlig uinteressant for meg. Det mest interessante er å forstå hvorfor resultatet blir som det blir. Derfor instruerer jeg skuespillerne i stedet for å kreve resultatet, samtidig som jeg instruerer crewet rundt dem og lar de i stor grad bidra med erfaringene de gjør seg for så å bygge videre på det, sier Myrmel. 

 

Film med alvor

Når karakterene har sluppet meg inn i livene deres blir det å finne et naturlig inngangspunkt og et naturlig utgangspunkt. Når det er på plass og jeg føler vi har fått en innsikt i karakterenes liv så sier jeg meg ferdig med manuset. Da begynner den andre delen av prosessen; nemlig regien.  

– Jeg unngår å bestemme hva filmen skal "handle" om før jeg virkelig kjenner karakterene - på den måten så er det ikke jeg som forteller historien, men karakterene som forteller meg den. Jeg forsøker også å aldri komme med svarene, men heller stille spørsmål og la karakterene svare på det via handlinger og valg, sier han.
Temaene i Marius Myrmels filmer har til nå vært viktige og tunge, og den unge regissøren og manusforfatteren sier selv at det føles som at det er historiene som velger han og ikke omvendt. 

“Marius Myrmel griper tak i tunge historier og forteller dem med tyngden de fortjener, uten enkle løsninger og spekulative grep. Også det umenneskelige forblir menneskelig i Frysninger. Nettopp derfor er han en filmskaper vi trenger, og forhåpentligvis er det bare et tidsspørsmål før denne fortellerstemmen når et større publikum.” skriver Lars Ole Kristiansen for montage.no i en anmeldelse av et knippe av Myrmels arbeider.

– Jeg prøver å bevare holdningen om å ikke komme med svar, men heller stille spørsmål. Jeg forsikrer konstant de jeg jobber med at jeg ikke nødvendigvis har alle svar - men at vi må finne dem. For meg personlig blir det feil å gå hardt ut og si at SLIK er det, så jeg liker en organisk prosess hvor vi forsker, tester og jobber frem genuine scener.

 

Fordypning i Kabelvåg

Siden han begynte å jobbe målrettet med film har det å jobbe med skuespillere vært det Myrmel har funnet størst glede og motivasjon i.

Under tiden han var student ved Nordland kunst og filmfagskole i Kabelvåg ble det rom for å fokusere på aspekter med filmproduksjon som han synes er spennende, og dette er også noe Myrmel har tatt meg seg videre når han blant annet jobber med å holde workshop for skuespillere.

– Tiden i Kabelvåg har gitt meg rom til å fokusere på det jeg synes er mest spennende: Skuespill. Jeg har brukt masse tid på å fordype meg i instruksjon og møtt kunstnere som deler av sin erfaring og flere som gjerne kommer med innspill til mine prosjekter. Det har vært faglig uenighet, motstand og friksjon som jeg tror har gjort at jeg jobbet enda hardere med prosjektet. Årene i Kabelvåg ble en mulighet for å fordype meg rett og slett, sier Myrmel. 

 

Han presiserer også viktigheten av å konstant holde seg i produksjon for å holde en jevn utvikling og i forkant av nye prosjekter bruker regissøren og manusforfatteren mye tid på å gjøre grundig research.

– Manus og regi er i seg selv to store faser. Jeg bruker som sagt mye tid på research, hvor jeg graver i artikler, nyheter og nettforum hvor de aktuelle temaene jeg jobber med blir diskutert først. I denne researchen leter jeg først og fremst etter en ny innsikt, noe som jeg selv ikke visste eller noe som konfronterer mine egne stigmatiseringer. I den neste delen av prosessen snakker jeg med karakterene mine, foretar intervju og finner ut ting ved de og om deg, hvordan de opplever forskjellige situasjoner, hva de lyver om, hva de er ærlige om, sier Myrmel.

– Når karakterene har sluppet meg inn i livene deres blir det å finne et naturlig inngangspunkt og et naturlig utgangspunkt. Når det er på plass og jeg føler vi har fått en innsikt i karakterenes liv så sier jeg meg ferdig med manuset, fortsetter han. 

For tiden jobber Marius Myrmel i klippen med prosjektet Folk som roper samtidig som han er inne i en skriveprosess med arbeidet Spor av ondskap.

 

 

Skrevet av Maria Bratt.

.

Fant du det du lette etter?